Slik blir en storyboardrute til: fra første strek til scenen

Når jeg starter på et storyboard for scenen, åpner jeg ikke skisseblokken først. Jeg tar frem skotlisten og rekkefølgen i showet, og leser dem som om jeg satt i salen. Hvert nummer får en linje: hva skjer, hvor lenge varer det, og hva skal publikum se akkurat da. Først når den linjen er skrevet, vet jeg hva ruten skal vise.

Mange nybegynnere hopper rett til tegningen og ender med pene bilder som ikke henger sammen. Vi gjør det motsatte på kurset. Du lærer å se hvilke øyeblikk som faktisk trenger en rute, og hvilke som kan nøye seg med en setning i skotlisten.

En rute lages for at noen skal kunne ta en beslutning ut fra den. Lysdesigneren skal se hvor lyset skal stå, kameraoperatøren hvor vinkelen ligger, og scenearbeideren hva som flyttes. Hvis ruten ikke svarer på et slikt spørsmål, tegner vi den ikke.

• Skotlisten kommer før tegningen
• Én linje per nummer: hva, hvor lenge, hva publikum ser
• Tegn bare ruter som hjelper noen å bestemme noe

Den første streken er alltid rammen. Jeg tegner et rektangel med samme format som kamerabildet eller salvinkelen, og markerer scenekanten og gulvet. Deretter plasserer jeg ett enkelt punkt for hovedpersonen på scenen, ofte bare en strek eller en sirkel. Detaljer kommer til slutt, hvis de trengs.

Rekkefølgen er bevisst. Plasseringen av mennesker og flater i rommet avgjør nesten alt annet. Har du først fått riktig avstand mellom artisten og bakveggen, er det lett å føye til skjerm, lysstråler og røyk.

Kristian underviser i dette med strekmennesker, og det er med vilje. Ingen skal behøve å kunne tegne for å lage et godt storyboard. Det som teller er at forholdene stemmer, ikke at figurene ser pene ut.

• Start med ramme, scenekant og gulv
• Marker hovedpersonen med en enkel figur
• Legg til lys, skjerm og detaljer til slutt

En god rute rommer tre ting samtidig: hvor kameraet står, hvor lyset kommer fra, og hvordan noe beveger seg. Jeg bruker piler for bevegelse og små symboler for lys, og setter alltid en kort tekst under ruten med det som ikke lar seg tegne, for eksempel tempo eller stemning.

Kameravinkelen angir jeg med enkle ord: totalbilde, halvbilde, nærbilde, ovenfra. Det er nok til at hele teamet snakker om det samme. Når alle bruker de samme ordene, kortes diskusjonene i prøvene ned betraktelig.

Bevegelse er det som oftest glemmes. En artist som går fra venstre til høyre over åtte takter krever et annet lysoppsett enn en som står stille. Tegner du pilen, ser du problemet før noen står på scenen.

• Bruk faste ord for kameravinkler
• Piler viser bevegelse, symboler viser lys
• Skriv tempo og stemning i teksten under ruten

Storyboardet er ikke ferdig når det er tegnet. Vi skriver det ut og tar det med til første teknisk gjennomgang. Der legger lysoperatøren, videoansvarlig og sceneleder hver sine merknader rett på arket, med ulik farge for hver rolle. Det gir en rask oversikt over hvem som trenger hva.

Ofte avslører prøvene at en rute ikke holder. Kanskje er skjermen for liten fra siste rad, eller en overgang tar lengre tid enn skotlisten sa. Da tegner vi ruten på nytt, og det regnes som en del av arbeidet, ikke som en feil.

Jeg pleier å si at et storyboard som ikke er blitt strøket over og endret, sannsynligvis ikke er blitt brukt. Den slitte versjonen på bordet under prøvene er den som egentlig teller.

• Skriv ut og ta med til teknisk gjennomgang
• En farge per rolle for merknader
• Endre ruter etter prøvene uten å nøle

Den vanligste feilen er for mange ruter. Deltakere som har lært seg å tegne vil gjerne tegne alt, og ender med femti ruter for et nummer på tre minutter. Ingen leser dem. Vi anbefaler å stoppe ved de øyeblikkene der noe endrer seg: lysskifte, ny posisjon, nytt bilde på skjermen.

Den andre feilen er å glemme salen. Et storyboard tegnet fra scenen ser annerledes ut enn det publikum ser. Vi ber deltakerne alltid avklare om ruten viser salvinkel eller kamera, og skrive det øverst på arket.

Den tredje er å gjemme usikkerhet. Hvis du ikke vet hvordan en overgang skal løses, skriv spørsmålstegn i ruten. Et ærlig åpent punkt er mer nyttig for teamet enn en tegning som later som om alt er avklart.

• Tegn ruter der noe endrer seg, ikke overalt
• Si tydelig om ruten viser sal eller kamera
• Merk åpne spørsmål med spørsmålstegn

Etter modulen om storyboard for scenen har du laget en liten serie ruter for et eget nummer, fra skotliste til ferdig ark. Du har øvd på å bruke piler, symboler og faste ord for vinkler, og du har fått tilbakemelding fra både instruktør og medelever.

Du blir ikke illustratør av det, og det er heller ikke poenget. Du blir en som kan forklare et visuelt uttrykk raskt og tydelig til folk som skal bygge det. Det er en ferdighet som er nyttig i mange roller rundt en scene.

Modulen bygger videre på arbeidet med programstruktur og skotlister, og den danner grunnlaget for overgangene og grafikkplasseringen du møter senere i læreplanen.