To dokumenter som ofte forveksles
Når et nytt show skal planlegges, ender mange opp med ett dokument som prøver å gjøre alt. Det er forståelig, men i praksis finnes det to ulike behov. Den ene er en løpeliste, som sier hva som skjer og når: åpning, første nummer, scenebytte, pause, sluttnummer. Den andre er en skotliste, som sier hva publikum og kamera skal se i hvert øyeblikk.
På kurset går vi gjennom begge deler i modulen om programstruktur og skotlister. Jeg underviser i grafikk og scenebilde, og jeg ser ofte at deltakere skriver inn bildeønsker i løpelisten, slik at den blir uleselig for lysbord og scenehjelpere. Da hjelper det å skille dem tydelig fra start.
Poenget med sammenligningen er ikke å kåre en vinner for alle show. Poenget er å vite hvilken du bør bygge først, og hva den andre trenger fra den første.
- Løpeliste: tid, rekkefølge, ansvar
- Skotliste: bilde, vinkel, grafikk, lys
Alternativ én: å starte med løpelisten
Løpelisten er den enklere av de to. Du skriver opp numrene i rekkefølge, setter på ca. varighet og noterer hvem som har ansvar for hva. Fordelen er at hele teamet raskt får oversikt, også de som ikke bryr seg om det visuelle. Arrangøren kan se om kvelden holder seg innenfor rammen, og teknikerne kan se hvor tette overgangene er.
Svakheten er at løpelisten sier lite om uttrykket. To nummer som står ved siden av hverandre kan se helt like ut, uten at noen merker det før prøvene. Du får tidslinjen, men ikke fortellingen.
Likevel gir løpelisten noe skotlisten trenger: faste holdepunkter. Uten dem blir bildeplanleggingen sveven, fordi ingen vet hvor lenge hvert bilde skal stå.
Alternativ to: å starte med skotlisten
Skotlisten tar utgangspunkt i bildet. For hvert nummer skriver du hva som skal være synlig: bred totalvinkel, nærbilde av vokalist, grafikk på bakveggen, lysstemning. Hver linje får et nummer, slik at kameraregissør, lysdesigner og videoansvarlig refererer til det samme når de snakker sammen.
Fordelen er at du tvinger frem visuelle valg tidlig. Du oppdager at to nummer ligner hverandre, eller at et scenebytte mangler en løsning. Svakheten er at skotlisten uten tidsramme lett blir et ønskeark. Du kan planlegge ti flotte bilder i et nummer som bare varer to minutter.
Her er det Kristian som hjelper deltakerne mest: enkle skisser ved siden av hver linje gjør at ordene ikke tolkes ulikt av ulike folk.
Hva vi anbefaler: løpelisten først, skotlisten rett etter
Vår anbefaling er å bygge løpelisten først, men holde den kort. Skriv numrene, rekkefølgen og grove tider, og stopp der. Det tar gjerne en halv arbeidsdag, og du får et skjelett som alle kan enes om.
Deretter bygger du skotlisten oppå skjelettet, nummer for nummer. Da har hvert bildevalg en ramme å passe inn i, og du kan se med en gang om en idé tar mer tid enn nummeret tillater. Rekkefølgen er viktigere enn dokumentformatet: det fungerer fint på ark, i regneark eller i et enkelt tekstdokument.
Det motsatte, skotliste først, fungerer bare når du kjenner showet godt fra før, for eksempel når du planlegger en gjentakelse av en turné. For nye produksjoner gir det ofte mer omarbeid enn det sparer.
- Dag 1: løpeliste med nummer og grove tider
- Dag 2: skotliste knyttet til hvert nummer
Små grep som gjør begge listene bedre
Uansett hvilken du starter med, er noen vaner verdt å ta med. Bruk de samme nummer i begge dokumentene, slik at nummer fem i løpelisten er nummer fem i skotlisten. Skriv korte setninger i skotlisten, og unngå ord som kan tolkes bredt, som «dynamisk» eller «stemningsfullt». Skriv heller hva som skjer: lyset går fra kaldt blått til varm gul, grafikken fades ut over fire sekunder.
Merk også hvem som må godkjenne hver linje. Mange problemer på prøvene kommer av at en videoansvarlig leste en linje annerledes enn lysdesigneren. Et lite felt for ansvar og et felt for kommentarer fra prøvene er nok.
Til slutt: la en utenforstående lese begge listene. Hvis hun ikke forstår hva som skjer mellom nummer tre og fire, forstår heller ikke scenehjelperen det klokken sju om kvelden.
Når du bør bryte med anbefalingen
Det finnes tilfeller der skotlisten bør komme først. Er showet i hovedsak visuelt, for eksempel en lysdrevet festivalåpning uten faste musikknummer, er bildene selve strukturen. Da kan skotlisten fungere som løpeliste, så lenge du legger til tidsmerker.
Omvendt kan en rendyrket løpeliste holde lenge for et seminar eller en prisutdeling med få visuelle moment. Da er det nok å legge inn en kolonne for grafikk, og la skotlisten bli en kort vedlegg-side.
Kursets modul om programstruktur gir deg anledning til å prøve begge veier på samme eksempelshow, slik at du kjenner forskjellen før du må velge i et ekte prosjekt.
