Hvor lang tid trenger en overgang mellom to nummer egentlig?

Nesten hver gang jeg underviser i visuelle overganger, kommer det samme spørsmålet i løpet av første time: hvor lang tid skal en overgang ha? Deltakerne ønsker et tall de kan skrive inn i skotlisten og gå videre. Jeg forstår det, for en overgang som varer for lenge, får salen til å miste tråden, og en som er for kort, kan virke som en feil.

Det ærlige svaret er at tallet ikke finnes uten at du kjenner de to nummerne på hver side. En overgang er ikke et eget nummer, den er en bro. Hvor lang broen må være, avhenger av hva som skal flyttes, hvem som skal flyttes, og hva publikum skal føle underveis.

I denne teksten går jeg gjennom spørsmålene jeg stiller selv, i den rekkefølgen jeg stiller dem, når jeg planlegger en overgang for en konsert eller et scenearrangement.

Første steg er å skrive ned alt som må endres mellom nummer A og nummer B. Det gjelder instrumenter, mikrofoner, kulisser, personer som går inn eller ut, og lysstemningen. Mange hopper over dette og tenker bare på bildet publikum ser, men det er scenebyttet som setter den harde grensen for tiden.

Et enkelt skifte der én artist går av og en annen kommer på, kan ta ti til femten sekunder hvis alt står klart. Et fullt omrigg med trommesett og keyboard kan ta flere minutter, og da er spørsmålet ikke lenger hvor lang overgangen skal være, men hva som skal fylle den.

Jeg ber alltid deltakerne gå gjennom byttet med scenearbeiderne, eller i det minste telle skritt og bæreturer på papiret. Et estimat med god margin er bedre enn et optimistisk tall som faller i fra første prøve.

• Lag en liste over alt som flyttes inn og ut
• Merk hva som kan forberedes bak scenen på forhånd
• Legg inn margin til det uforutsette

Når du kjenner tiden byttet krever, kan du velge om publikum skal se det eller ikke. Mørklegging gir ro og skjuler arbeidet, men den fungerer bare i korte perioder. Etter omtrent tjue sekunder i mørke begynner salen å bli urolig, og stemningen fra forrige nummer er borte.

Et alternativ er å holde et dempet arbeidslys med en rolig bakgrunn på videoflaten. Da ser publikum at noe skjer, men de får et bilde å hvile i. Jeg liker dette ved lengre bytter fordi det gjør ventetiden til en del av showet i stedet for et hull i det.

I storyboardet tegner jeg derfor to ruter for hver overgang: én for øyeblikket lyset endrer seg, og én for tilstanden midt i byttet. Det gjør det lett for lysdesigner og videoansvarlig å se hva som forventes av dem.

En overgang uten lyd føles ofte lengre enn den er. Derfor spør jeg alltid: hva hører publikum mens byttet pågår? Det kan være utklang fra forrige nummer, en kort lydflate, applaus som får lov til å leve, eller en presentasjon fra scenekanten.

Applaus er undervurdert som planleggingsverktøy. Gi den fem til åtte sekunder før noe annet skjer, så får både artist og publikum avrundet. Hvis lyset slås av midt i applausen, kjennes det brått, og det hører jeg ofte om i tilbakemeldingene etter første prøve.

Skriv lydens rolle inn i skotlisten ved siden av lys og video. Da ser hele teamet at overgangen har tre spor, og ingen må gjette hvem som styrer hva. Dette er også stedet der misforståelser mellom avdelingene oftest oppstår.

• Planlegg plass til applaus før lysendring
• Skriv lydsporet inn i samme linje som lys og video
• Avklar hvem som gir kommando til byttet

I skotlisten får hver overgang sin egen linje med nummer, varighet, hva som skjer på scenen, lysstemning, videoinnhold og lyd. Varigheten skriver jeg som et intervall, for eksempel tjue til tretti sekunder, fordi livesending og scenearbeid sjelden går likt to kvelder på rad.

Jeg setter også inn et tydelig startsignal og et sluttsignal. Startsignalet er ofte siste tone eller siste replikk, og sluttsignalet er når første lyskilde i neste nummer står. Uten disse to punktene vet ingen om overgangen har begynt eller er ferdig.

Til slutt legger jeg ved en reserveløsning: hva gjør vi hvis byttet drar ut? Det kan være en ekstra videoslynge eller en kort presentasjon. Å ha den på papiret fjerner mye av stresset, og den blir sjelden brukt, men når den trengs, er du glad for at den finnes.

Ingen overgang er ferdig planlagt før den er prøvd med reelle folk og reelt utstyr. Under første gjennomkjøring tar jeg tiden på hvert bytte med stoppeklokke og noterer avviket fra planen. Ofte viser det seg at to av ti overganger er for korte og én er for lang.

Deretter justerer jeg skotlisten, ikke bare tallene. Hvis et bytte ble for langt, kan svaret være å flytte en oppgave bak scenen eller å bytte rekkefølge på to nummer, ikke bare å legge på sekunder.

Dette er også en god øvelse i kurset: deltakerne får et ferdig storyboard med flere overganger og skal finne de to svakeste punktene, foreslå endringer og begrunne dem. Det er den måten du lærer å se overganger som en del av helheten.

• Ta tiden på hver overgang under prøven
• Noter avvik og årsak, ikke bare tall
• Juster rekkefølge og oppgaver før du forlenger tiden