Fra stemning til referansebilder: slik bygger du et visuelt konsept

Et visuelt konsept er ikke en ferdig scenetegning. Det er en felles retning som beskriver hvordan en konsert eller festival skal se ut og føles, før noen har bestemt hvor lyskasterne henger eller hvilke flater som skal brukes. I kursmodulen Konseptutvikling starter vi med akkurat denne forskjellen, fordi mange nybegynnere hopper rett til detaljer og mister helheten.

Konseptet samler tre ting: stemning, fargevalg og referansebilder. Stemningen setter ord på opplevelsen, for eksempel rolig og samlet, eller åpen og energisk. Fargene gjør stemningen synlig. Referansebildene viser teamet hva du mener, slik at ingen må gjette ut fra et ord som «varmt» eller «rått».

Jeg underviser i grafikk og scenebilde, og ser hver høst at deltakerne som bruker tid her, sparer tid senere. Et godt konsept gjør hvert påfølgende valg lettere, fordi du kan spørre deg selv om det passer inn i retningen. Når svaret er nei, har du et grunnlag for å si fra, og et konkret argument i stedet for en følelse.

• Stemning beskrives med få, presise ord
• Farger velges ut fra stemningen, ikke omvendt
• Referansebilder viser retning, ikke ferdig løsning

Konseptet bygger på det du samlet inn i briefingen: mål, rammer og referanser fra arrangøren. Første øvelse i modulen er å lese gjennom et briefingnotat og trekke ut tre til fem ord som går igjen. Disse ordene blir ryggraden i konseptet, og du kan alltid gå tilbake til dem når du er usikker.

Deretter skriver du en kort stemningsbeskrivelse på noen få setninger. Vi ber deltakerne unngå fine ord som ikke betyr noe konkret. «Intim, men ikke trang» sier mer enn «magisk». Du skal kunne lese teksten høyt for en lysteknikker og få en omtrentlig forståelse av hva som er ment.

Til slutt lager du en enkel skisse som viser hvordan stemningen kan møte scenen. Den trenger ikke være pen. Poenget er å få idéene ut av hodet og på papir, slik at andre kan reagere på dem. Tilbakemeldingene i denne fasen er billige å ta hensyn til, mens de samme endringene midt i prøveperioden blir dyre.

• Finn de ordene som går igjen i briefingen
• Skriv stemningen så konkret at andre kan bruke den
• Skisser tidlig, og la andre reagere

Fargevalg er ofte det første deltakerne vil snakke om, og det første som går galt. En palett som ser fin ut på skjermen kan bli grumsete under scenelys, eller forsvinne helt i kameraet. I kurset ber vi deg derfor tenke på tre situasjoner samtidig: sett fra salen, sett fra kamera og sett i dagslys på et festivalområde.

Vi anbefaler en liten palett. To eller tre hovedfarger og én aksent er som regel nok for en konsert. Flere farger gir sjelden mer uttrykk, men ofte mer rot. Tenk også på kontrast mellom bakgrunn og tekst, siden grafikk som skal leses fra bakerste rad trenger tydelig avstand i lysstyrke.

Marte, som skriver dette, viser i timene hvordan samme palett kan oppleves ulikt når lyssettingen endres. Det er en nyttig påminnelse om at konseptet ikke lever alene: lys, video og kostymer påvirker hverandre. Derfor noterer vi i konseptdokumentet også hva som er fast, og hva som kan justeres underveis.

• Hold paletten liten: to eller tre farger og en aksent
• Test kontrast for tekst og grafikk
• Tenk på sal, kamera og dagslys samtidig

Referansebilder er verktøyet som gjør et konsept delbart. Men et bilde kan bety mange ting, og en samling uten forklaring skaper like mange tolkninger som det er personer i rommet. Derfor lærer du å samle bildene på en tavle og knytte en kort setning til hvert av dem: hva er det du vil at teamet skal legge merke til?

Det kan være lysets retning, fargene i bakgrunnen, hvordan rom åpner seg eller hvor mye luft det er rundt en person. Å peke på ett poeng per bilde gjør tavlen til et presist redskap. Bilder som bare gir deg en vag følelse, velger du bort, og tavlen blir bedre av det.

Vi ber også deltakerne dele tavlen i grupper: stemning, scenerom, grafikk og bevegelse. Da blir det lettere å se om konseptet er skjevt, for eksempel mye om farger men lite om hvordan scenen faktisk skal brukes. En slik gjennomgang tar en halv time og avdekker som regel hull som ellers ville dukket opp sent.

• Én setning per bilde: hva skal man se?
• Del tavlen i stemning, rom, grafikk og bevegelse
• Velg bort bilder som bare gir en vag følelse

I modulen Konseptutvikling jobber du med en konkret konsert eller festival som utgangspunkt, og går gjennom hele rekken: briefingnotat, nøkkelord, stemningstekst, palett og referansetavle. Hver del har en kort veiledning og en øvelse du gjør i eget tempo, med tilbakemelding fra instruktørene.

Du trenger ingen forkunnskaper i tegning eller design. Det som hjelper er nysgjerrighet og vilje til å gjøre valg. Viderekomne kan bruke modulen til å skjerpe en arbeidsmetode de allerede har, og se hvordan andre formulerer og begrunner sine konsepter.

Etter modulen sitter du igjen med et konseptdokument på noen få sider som kan vises til en arrangør eller et produksjonsteam. Det er et realistisk resultat: et ryddig grunnlag for videre arbeid, ikke en garanti for at et prosjekt blir godkjent. Det neste trinnet, skotlister og programstruktur, bygger direkte på dokumentet.

Et spørsmål jeg ofte får er hvor ferdig konseptet må være før man går videre. Svaret er at det skal være tydelig nok til at andre kan ta beslutninger ut fra det, men åpent nok til at lys, video og regi kan bidra. Et konsept som er låst i alle detaljer, blir ofte et hinder.

Et annet spørsmål er hva man gjør når arrangøren og teamet ønsker ulike ting. Her hjelper det å gå tilbake til briefingen og målene som ble nedtegnet der. Når konseptet kan knyttes til et uttalt mål, blir diskusjonen mindre personlig og mer saklig.

Det tredje er hvor mange referansebilder som trengs. Mitt råd er at tolv til tjue er nok for de fleste prosjekter, så lenge hvert bilde har en funksjon. Flere enn det blir ofte støy, og tavlen mister den klarheten som gjorde den nyttig.