Det første som skjer når tilbakemeldingene kommer inn
Når jeg legger fram et storyboard for et scenearrangement, begynner arbeidet egentlig først etter møtet. Tilbakemeldingene kommer fra mange kanter: produsenten har synspunkter på rekkefølgen, lysdesigneren på overganger, og noen ganger har en artist en sterk mening om bakgrunnen. Det jeg gjør først, er å samle alt på ett sted, uten å vurdere noe.
Jeg skriver hver kommentar på en egen linje i et felles dokument, med navn på den som ga den, og hvilken rute eller hvilket nummer den gjelder. Da ser jeg raskt hvilke punkter flere peker på, og hvilke som kolliderer. Å rydde i dette tidlig sparer meg for å tegne om ruter som likevel blir endret en gang til.
I kurset øver vi på akkurat dette. Du får en samling blandede kommentarer og skal sortere dem før du rører en blyant.
Å skille ønsker fra krav
Ikke alle kommentarer veier likt. Et krav er noe som følger av rammene: scenens bredde, sendetid, hva rigget tåler eller hva arrangøren har bestemt. Et ønske er en preferanse som kan vike hvis noe annet blir bedre. Jeg merker hver kommentar med en av de to kategoriene, og er ærlig med meg selv når jeg er usikker.
Det hjelper å spørre den som kommenterer hva de prøver å oppnå, ikke bare hva de vil endre. Ofte viser det seg at to motstridende ønsker egentlig sikter mot det samme, for eksempel at publikum skal se artisten tydeligere. Da finnes det gjerne en løsning som dekker begge.
Slike samtaler tar ti minutter, men de forhindrer at runden ender i diskusjon om detaljer ingen egentlig bryr seg om.
- Merk hver kommentar som krav eller ønske
- Spør hva som skal oppnås, ikke bare hva som skal endres
- Noter hvem som ba om hva
Selve revisjonsarbeidet ved tegnebordet
Når kommentarene er sortert, tar jeg for meg rutene i rekkefølge og endrer bare det som er avtalt. Det virker selvsagt, men det er fristende å pusse på ting man ikke ble bedt om. Hver endring får et versjonsnummer, slik at jeg alltid kan gå tilbake.
Jeg bruker enkle tegninger og korte notater under hver rute: kameravinkel, lysstemning, hva som skjer på scenen. Hvis en endring i én rute påvirker overgangen til neste, sjekker jeg begge. Det er her de fleste feil sniker seg inn, fordi en liten flytting i ett nummer gir en uventet effekt i det neste.
Kristian Eide pleier å si at et godt storyboard tåler å bli lest raskt. Jeg prøver å holde meg til det.
Hvor mange runder trengs egentlig
To til tre runder er vanlig for et enkelt arrangement, og det er ofte nok hvis den første runden er grundig. Flere runder enn det er som regel et tegn på at briefen var uklar, ikke at tegningene var dårlige. Da lønner det seg å gå tilbake og se på målene i stedet for å tegne videre.
Jeg avtaler antall runder på forhånd og sier fra tydelig når vi nærmer oss siste. Det gjør at alle tenker seg om før de kommenterer, og at de viktigste synspunktene kommer tidlig.
Mot slutten av en runde ber jeg om en samlet bekreftelse fra den som har siste ord, slik at vi ikke åpner saken på nytt uten grunn.
- Avtal antall runder på forhånd
- Si fra når siste runde nærmer seg
- Hent bekreftelse fra den som har siste ord
Overleveringen: et dokument som andre kan bruke
Sluttdokumentet er ikke det samme som arbeidsmappen. Det skal kunne leses av noen som ikke har vært med på noen av møtene: en kameraoperatør, en sceneleder, en videoansvarlig. Jeg setter derfor sammen programstruktur, skotliste og storyboard i én rekkefølge, med tydelige sidetitler og en kort forklaring først.
Hver rute har nummer som stemmer med skotlisten, og overganger er markert så de ikke overses. Jeg tar bort alt som var utkast, og beholder bare det som gjelder. Det er hardt å kutte tegninger man har brukt tid på, men dokumentet blir bedre av det.
Til slutt leser jeg gjennom som om jeg var mottakeren, og retter alt som krever at jeg må forklare muntlig.
Det jeg gjør etter at dokumentet er levert
Overlevering betyr ikke at jeg forsvinner. Jeg er tilgjengelig for spørsmål fra teamet, og noen ganger oppdager de ting under prøver som ingen så på tegnebordet. Små justeringer da er normalt og ikke et tegn på at noe gikk galt.
Jeg ber også om en kort tilbakemelding på selve dokumentet: var det noe som manglet, noe som var uklart? Det tar jeg med meg til neste oppdrag, og det er en del av det vi underviser i på kurset.
Å lære seg dette håndverket handler mye om disiplin i det kjedelige: navngi filer, nummerer versjoner, skriv ned avtaler. Det synes ikke på scenen, men det merkes bak den.
- Vær tilgjengelig under prøvene
- Be om tilbakemelding på dokumentet
- Ta lærdommen med til neste prosjekt
